Røde Kors – et barn av kapitalismen

 

Velazquez, The Surrender of Breda - 1625

Velazquez, The Surrender of Breda - 1625

Røde Kors fyller 150 år i år. På mange måter er Røde Kors et tegn på vår moderne form for humanitet.

Velasquez The Surrender of Breda fra 1625 er et av verdens mest kjente krigsmalerier. For en moderne betrakter er det slående med hvilken tone krigen er portrettert: Deltakerne takker for kampen som om de nettopp har spilt en god runde crocket, mens røyken fra slagmarken skimtes som en vakker dis langt i bakgrunnen. Det totale fraværet av krigens lidelser er så påtrengende at man skulle tro det hele var ironisk ment. Men det var det ikke.

Lenge før fredsbevegelser og demonstrasjonst, var dette måten man malte krigsbilder på. Krig en naturlig del av samfunnslivet.

Hopper vi nesten 200 år frem i tid, til Francisco de Goyas The 3rd of May 1808: The Execution of the Defenders of Madrid fra 1814, er krigen malt på en ganske annen måte. Bildet omtales gjerne som “det første moderne krigsbildet”. Her uttrykkes krigens redsel og grusomhet brutalt og ekspressivt.

Francisco de Goya, 3rd og May, 1808 - 1814

Francisco de Goya, 3rd og May, 1808 - 1814

Mellom 1625 og 1814 har noe skjedd. Hva? Oppfinnelsen av The Spinning Jenny – den industrielle revolusjon.

Grovt sagt: Før kapitalismens gjennombrudd kunne fyrster og konger i europeiske stater øke sin rikdom på én måte, og det var å vinne kriger mot andre europeiske stater. Med den industrielle revolusjon og kapitalismens gjennombrudd, endret maktgrunnlaget seg: Økonomisk velstand fikk man ikke lenger ved å røve landområder fra nabostaten, men ved å handle med nabostaten.

Dette er et stort skifte i europeisk historie. Samme året som Goya skildrer krigens grusomheter på lerretet, 1814, taper Napoleon ved Waterloo. Oppgjøret etter denne krigen blir det første som tar sikte på å skape fred og stabilitet i Europa. Weinerkongressen er en manifestasjon av en ny ide på topp-plan: Ideen om fred.

Med ideen om fred kommer også oppmerksomheten om krigens lidelser. Krig blir et onde som må bekjempes.

Verden på lørdag på P2 var i dag viet til markeringen av Røde Kors 150 års-jubileum. Røde Kors var et barn av denne nye vinden i 1800-tallets europeisk åndsliv, en vind av solidaritet med krigsofrene.

I 1859 ble sveitsiske Henry Dunant vitne til et slag i den østerisk-sardiniske krig. Han ble dypt rystet av det han så, og begynte straks å organisere humanitært arbeid. Videre skrev han ned sine inntrykk og utgav dem i bokform i tre år senere. A Memory of Solferino ble sendt rundt til verdens ledere, og Dunant ble en advokat for internasjonale forpliktelser overfor krigsofre.

At Dunants ideer har fått slik gjennomslagskraft som de har fått, skyldes i stor grad de rådende økonomiske forhold vi i dag lever under. Mens krig en gang var ærefullt og en nødvendig brikke i oppbygningen av et samfunns rikdom, er det nå et onde man jobber iherdig for å unngå, og som skaper uro for nødvendig handel mellom stater.

Dette betyr selvsagt ikke at kapitalismen ikke gir noen incentiver til krig, men kapitalismen gir i alle fall en del incentiver til fred. Solidaritet med den lidende og svake part er det som skaper grunnlag for revolusjonær virksomhet i våre dager. Den store oppslutningen om Røde Kors er et symptom på at impulsen om å ta vare på de svakeste er sterk i den moderne verden. Og det gir håp.


Én kommentar on “Røde Kors – et barn av kapitalismen”

  1. By Thomas Moe Johansen, Røde Kors ungdomsdelegat i Sudan.
    Blogg: lifeofthomasmj.blogspot.com
    Følgende kommentar er en personlig ytring og kan ikke regnes som en offisiell Røde Kors ytring.

    Røde Kors er 150 år og vi feirer 115 millioner frivillige verden over. Røde Kors sin rolle i disse 150 årene har hjulpet utallige mennesker ved å hindre og lindre nød direkte, og ved å påse staters tilbakeholdenhet i krigsbrutalitet med grunnlag i Internasjonal Humanitær Rett. Røde Kors sin rolle og mandat er et enormt felt med mye ansvar og særlige rettigheter ovenfor alle verdens stater (etter Geneve Konvensjonene (GK) av 1949 som er ratifisert av samtlige stater i verden)og gjør et vanvittig stort arbeid som kun kan oppsummeres gjennom å lese disse nettsidene: ifrc.org og icrc.org pluss dine egne nasjonal forenings nettsider.

    Utifra dette har jeg følgende kommentarer til blogginnlegget fra min egen oppfatning med grunnlag i min Røde Kors erfaring:
    Under industrialiseringen endret krigslandskapet seg fordi det nå var mulig å påføre fienden så ubegrenset mye ødeleggelse via teknologiske nyvinninger fra industrien (og da kapitalismen). Statene opplevde oppfinningen av dynamitt og dets enorme ødeleggende potensiale. For ikke snakke om videre utvikling innen eksplosiver etter dette. Alfred Nobel fryktet selv sin egen oppfinnelse (dynamitt) så mye og så problemet han hadde vært en sentral person i å skape. Så han startet Nobels Fredsprisen for å støtte arbeidet med å holde denne typen teknologi i fredelige sammenhenger.

    Krigene som fulgte formet Geneve Konvensjonene etter som stadig nye teknologier brukt i krig gjorde et behov for det:
    GK I: Vern av sårede og syke – Etter slaget i Solferino, Italia 1859 med tusenvis av sårede soldater spredt utover et landskap og det sies at hestene hadde bedre veterinær tjeneste enn soldatene hadde helse tjeneste. (Det var her Henry Dunant satt opp det første feltsykehus i en lokal kirke, samlet kvinner fra landsbyen og satt igang og hjelpe. Dette ledet til hans bok “Minner fra Solferino”. (eksplosiver og gode rifler)

    GK2: Vern av sårede og syke til sjøs. Rundt århundreskiftet 1890-1905 var det et stort sjøslag mellom Russland og Japan. Dette slaget var spesielt pga det store antall sjømenn som mistet livet forlatt av fiendens styrker til sjøs. (Marin teknologi)

    GK3: Vern av krigsfanger. Dette var etter de enorme overgivelsene som skjedde i første verdenskrig. Og behandling av dem var særdeles grusom. Så statene hadde felles grunn til enighet om regler til bedre å behandle alle stridene slik at deres egne soldater ble spart også. (kjemisk teknologi, artilleri (eksplosiver) og bedre utviklet kuler/ ammunisjon)

    GK4: Vern av sivile. I andre verdenskrig var det vanlig å “teppebombe” storbyer i fiendens territorium. Begge sider i konflikten jorden rundt utførte disse taktikkene. Det endte med et Europa i grus og la grunnlaget for USA enorme økonomiske vekst i etterkrigsårene. Så lederene av alle verdens land gikk sammen om å få en ende på krig mot den sivile befolkningen. (Flyteknologi og atombomben/ fysikk teknologi)

    (Det var mye mer teknologi som gjorde utspill i tillegg til mine eksempler over).
    Det var ekstra mye fart i forhandlingene og revideringene av Geneve Konvensjonene opp mot 1949 fordi alle ville se WW2 krigens forbrytere i retten på krigsforbrytelses siktelser (defineres i GK).

    Så jeg argumenterer at kapitalismen åpnet opp for økonomisk overtakelse i fredstid, men også et veldig velutviklet millitærvesen for de som ikke åpnet sine markeder til den voksende verdens omspennende kapitalismen. Reglene i krig er et resultat av menneskelig nødvendighet for i Albert Einsteins ord:
    “I do not know what world war three will be fought with, but I know that world war four will be with sticks and stones”.

    Og angående menneskelig solidaritet for de svake: Hammurabi, Babylons hersker (18. århundre BC) skal ha sagt om etablering av 282 lover, som er verdens første nedskrevne lovsamling: “Jeg etablerer disse lover for å beskytte de svake fra de sterke”. Om dette er helt historisk korrekt, det vet jeg ikke (http://en.wikipedia.org/wiki/Hammurabi), men det er tydelige bevis gjennom menneskehetens utvikling at vi holder sammen i solidaritet for å stå sterkere mot utfordringer. Inni dette mener jeg vi alltid har hatt en plass for de “svake”.
    “svake”: underpriviligerte mennesker er sjeldent sulten, syk og/ eller døende pga av sine egne handlinger eller mangel på evner. De er som oftest undertrykt av en maktelite. Og ved frihet til bevegelse, dyrke land, motta utdanning og helsestell ville blitt som alle andre mennesker.

    Mine oppfatninger er fra hva jeg har sett i Libanon, Sarajevo, Kypros og Sudan. I tillegg til mine snart fem år som frivillig for Røde Kors. Dette blant mye annet.

    Les min blogg for felterfaringer og sudan relaterte historier: lifeofthomasmj.blogspot.com


Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.